Høy fart er en av de største årsakene til dødsulykker i trafikken. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til fart og hvordan denne skal tilpasses forholdene du kjører i.

Vurder farten ut i fra forholdene

Lovlig fart er ikke alltid er det samme som forsvarlig fart. Fartsgrensen viser nemlig til «øvre fart». Det er den farten du maksimalt kan holde. Det betyr at det av og til vil være mer forsvarlig å kjøre saktere.

Forholdene dikterer hvor fort det er forsvarlig å kjøre. Kjører du på en uoversiktlig vei, inn mot et kryss, er det glatt eller mye trafikk? Senk farten.

Med lavere fart får du bedre tid til å håndtere en krevende situasjon og reagere. På tørr asfalt har for eksempel en normal personbil en bremselengde på 88 meter når den kjører i 110 km/t. Tilsvarende bil har en bremselengde på 497 meter på glatte vinterveier.

Hva skjer med kroppen din når du kolliderer i høy fart?

Å kontrollere farten vil si å kontrollere bevegelsesenergien. Det er denne som gir deg skader dersom du kolliderer. Jo mer bevegelsesenergi som er satt i sving, jo større kan skadeomfanget bli. I en kollisjon med mye energi vil indre organer kunne forflytte seg og resultere i livstruende skader.

Selv en liten fartsøkning kan få store konsekvenser. Det kan få konsekvenser for deg som sjåfør, men også for myke trafikanter. Med høyere fart blir bremselengden forlenget og du får mindre tid å handle på. Det kan bety forskjellen på liv og død.

Ta et eksempel:

Om du blir påkjørt som fotgjenger i 30 km/t har du 80 prosent sjanse for å overleve. Men om du blir påkjørt som fotgjenger i 50 km/t er det 80 prosent sjanse for at du omkommer.

Det er ikke nødvendigvis din feil

Selv om du er god til å kjøre bil, kan andre på veien forårsake uforutsette ting som du ikke har kontroll over. Men dersom du tar ansvar for å kjøre forsvarlig vil du ha en bedre forutsetning for å styre unna potensielle ulykker forårsaket av andre.

Sett et eksempel ved å være en ansvarlig sjåfør.