Søknadsfristen er 4.desember 2020.
Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn og unge (tidligere «nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge i lavinntektsfamilier) er et av flere tiltak i regjeringens strategi som skal bidra til å nå regjeringens mål, om at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn og unge. Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom som lever i lavinntektsfamilier. Sammen med de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids-, og ferieaktiviteter.
Formål:
Målet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Det skal ikke stilles krav om kunnskap, politisk ståsted eller religiøs bakgrunn for å delta. Tilbudet skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader. I tillegg er det et mål at tiltakene bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø.
1. Hva kan det søkes tilskudd til
Det kan søkes om tilskudd til tiltak som innebærer at
a)
- barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter
- barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i ferieaktiviteter
- barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer kan delta på alternative mestringsarenaer
Det er offentlige instanser, frivillige organisasjoner og private aktører som kan søke om slike tiltak, jf. punkt 2 a) og b).
b)
Utprøving av metoder/arbeidsmodeller for å inkludere barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer. Utprøvingen skal skje i samarbeid med minst to sektorer (offentlig/frivillig/privat) og skal føre til økt samarbeid mellom aktører som bidrar i arbeidet med målgruppen. Metodene/arbeidsmodellene skal bidra til:
- økt aktivitet for målgruppen
- kunnskap om lavinntektsproblematikk
- økt oppslutning om Fritidserklæringens mål
Det er offentlige instanser, frivillige organisasjoner og private aktører som kan søke om slike tiltak, jf. punkt 2 c).
For søknader om midler til denne type tiltak gjelder ikke punkt 5 f) og g).
c)
Koordinering av samarbeidet mellom tjenester, samt tilrettelegging og organisering av samarbeid mellom kommunen, frivillig og privat sektor, med mål om å øke aktiviteten for målgruppen. Det kan søkes om inntil 400 000 kroner per år til dette.
Det er kun kommuner som kan søke om slike tiltak, jf. punkt 2 d).
For søknader om midler til denne type tiltak gjelder ikke punkt 5 f) og g).
Bufdir kan i saksbehandlingen vektlegge følgende:
- omfang av fattigdom i barnefamilier i kommunen eller bydelen
- geografisk spredning mellom kommuner/bydeler og fylker ved fordelingen av midlene
- den totale størrelsen på tilskudd til kommunen gjennom ordningen
- samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester
- integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i lavinntektsfamilier
- tiltak som retter seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker/utfordringer knyttet til vold
Tilskuddsordningen dekker ikke medlemsavgifter/kontingenter eller eksisterende virksomhet. Se flere punkter for hva tilskuddsordningen ikke prioriterer i søknadsordningens rundskriv og veileder.
2. Hvem kan søke
a. Offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om midler, jf. punkt 1 a). Det skal opplyses om hvilken kommune tiltakene hører inn under. Søknadene vil bli vurdert og rangert av den respektive kommunen (se punkt 3).
b. Frivillige organisasjoner, som arbeider for å gi et tilbud til barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer, kan søke direkte til Bufdir, jf. punkt 1 a). Søknaden skal sendes av organisasjonens sentralledd. Organisasjonsformene AS, SA, DA, ANS, enkeltmannsforetak og liknende kan ikke søke direkte til Bufdir, men må søke gjennom kommunen. Det enkelte tiltaket må omfatte deltakere i målgruppen fra minimum fem kommuner. Søknaden vil kun bli behandlet av Bufdir, og omfattes ikke av punkt 3. Organisasjoner som søker og mottar tilskudd direkte vil ikke kunne motta midler til de samme tiltakene gjennom underliggende ledd ved søknad via kommunen. Se veilederen til rundskrivet for mer informasjon.
c. Kommuner, frivillige organisasjoner og private aktører kan søke om midler til utprøving av metoder/arbeidsmodeller, jf. punkt 1 b). Søknaden vil kun bli behandlet av Bufdir, og omfattes ikke av punkt 3.
d. Kommuner kan søke om midler til å koordinere samarbeidet mellom tjenester, jf. punkt 1 c). Søknaden vil kun bli behandlet av Bufdir og omfattes ikke av punkt 3.
Privatpersoner kan ikke motta tilskudd gjennom ordningen. Søkerorganisasjonen må ha organisasjonsnummer på søknadstidspunktet.
Søknadsprosess for søkere
a. Bufdirs søknadsskjema skal benyttes av alle søkere (dette gjelder også søknader fra kommunen). Lenke til søknadsskjema, rundskriv og veileder finnes på: www.bufdir.no
Søknader som blir sendt inn etter fristen kan bli avvist.
b. Offentlige og private aktører som søker forplikter seg til å bidra med et beløp tilsvarende 20 % av tilskuddsbeløpet i egenfinansiering. Frivillige organisasjoner forplikter seg til å bidra med et beløp tilsvarende 5 % i egenfinansiering. Egenfinansieringen skal fremgå av budsjett og regnskap, og kostnadene skal føres på tiltakets kostnadssted eller prosjektnummer. Se veilederen til rundskrivet for hva som regnes som egenfinansiering og eksempler på beregning av denne.
c. Søker skal oppgi om tiltaket søker om eller mottar støtte fra andre statlige tilskuddsordninger.
d. Dersom søknaden ikke er fullstendig, kan direktoratet sette en rimelig frist for retting. Pålegget gis skriftlig sammen med en orientering om at dersom tilfredsstillende retting ikke skjer innen fristen, kan vedkommende søknad helt eller delvis avvises, eller avgjøres på det foreliggende ufullstendige grunnlag. Direktoratet kan kreve ytterligere dokumentasjon dersom det anses nødvendig for å gjøre en vurdering av søknaden.