Jordloven har som formål å verne om arealressursene med hensyn på landbruk. Jordloven §8 pålegger eier av jordbruksareal å påse at arealet blir drevet. Jordloven §9 skal sikre at jordbruksareal ikke blir benyttet til andre formål enn nettopp jordbruk. Dersom en landbrukseiendom skal deles, for eksempel for at man skal selge et jorde eller en skogteig til et nabobruk, så må dette godkjennes etter jordloven §12. Jordloven §12 kalles «delingsbestemmelsen».

 

Konsesjonsloven skal regulere omsetningen av eiendommer i Norge. Dette gjelder først og fremst for bebygde eiendommer som har mer enn 100 daa totalt areal, eller som har mer enn 35 daa jordbruksareal, men også andre typer eiendommer kan omfattes av konsesjonsplikt. For erverv av konsesjonspliktige eiendommer kreves det konsesjonstillatelse fra kommunen før eiendommen kan overtas.

 

Dersom man ønsker å selge en del av en landbrukseiendom til andre formål enn fortsatt landbruk (for eksempel til boligtomt), så må man i tillegg til tillatelse etter jordloven §§9 og 12, ha tillatelse til å endre arealbruken etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer da som regel en dispensasjonsbehandling jfr. plan- og bygningsloven kapittel 19. En dispensasjonssak som innebærer omdisponering av areal, må som regel ut på høring til berørte parter (typisk naboer) og til statlige og fylkeskommunale myndigheter hvis fagfelt blir berørt.