Å ha dyr på beite er god dyrevelferd og sikrer god utnyttelse av naturressursene. I tillegg er beitebruk viktig for å holde kulturlandskapet åpent.

 

Vi har lite matjord i Norge. To tredjedeler av denne jorda ligger i terreng og i klimasoner som ikke egner seg for annet enn gressdyrking. Gresset er til gjengjeld ypperlig for til beitedyr. På den måten blir dette grovfôret indirekte til kjøtt og melk for oss mennesker. Bare gjennom husdyrene kan vi nyttiggjøre oss dette i matproduksjon, og hvis vi skal øke den reelle selvforsyningsgraden må hele landet benyttes, og mest mulig av norsk matproduksjon må skje på norske beite- og gressressurser.

 

Mattilsynet kan gjøre vedtak om fjerning av gjerder, som er til fare for beitende bufe, når gjerdeholder ikke viser vilje til å etterkomme kravet han har på seg til å rydde opp etter § 15 i Lov om dyrevelferd. Mattilsynet kan bruke opptrappende virkemidler, f.eks. tvangsmulkt.

 

Det hviler også erstatningsansvar for skader som oppstår som følge av manglende vedlikehold av gjerder. I senere år har det i enkelte områder i stor grad blitt brukt strømgjerde (både rutegjerde og trådgjerde) i hytteområder og på landbrukseiendommer, en del av disse gjerdene er ikke tilkoblet strøm, det gjør disse til potensielle dødsfeller for beitende husdyr og vilt. Slike gjerder må bare brukes med tilkoblet pulserende strøm, og under jevnlig og hyppig tilsyn. Strømgjerde uten tilkoblet strøm og uten tilsyn over tid "utsetter dyr for fare for unødig påkjenning og belastning" og er derfor ulovlig. Gjerdetypen er ikke egnet brukt i/mot utmark, men er et gjerde ment primært for å holde egne husdyr innenfor et ønsket område. Mot utmark bør bare gjerde av tre (plankegjerde/skigard) eller gjerde av stålnetting (nasjonalgjerde) benyttes. Det kan ikke monteres piggtråd på gjerde lenger.

 

Spørsmål om hvem som har beiterett og hvordan gjerdeplikten skal forvaltes er ofte kompliserte. Slike saker er ofte ressurskrevende og utfallet iblant usikkert. Lovbestemt beiterett har en bare i statsallmenninger. På privat grunn er det ingen lov eller allemannsrett som regulerer hvem som har beiterett. Med få unntak har alle beiterett på egen grunn, mens beite på annen manns grunn må baseres på ervervet bruksrett. Hvem som har slik bruksrett, vil avhenge av eiendomshistorikken i området, evt. sedvanerett.

 

Beitebrukerne er opptatt av at utmarka er til for alle og at beitebruken ikke skal komme i konflikt med annen bruk.